Fra usikker gutt til pustehippi

En reise tilbake til den jeg egentlig er

Pustehippi startet ikke som en forretningsidé. Det startet som en indre lengsel. Egentlig startet det da jeg gikk på barneskolen. Jeg var en usikker gutt. Jeg følte at jeg ikke passet inn i verden. Sosiale situasjoner var vanskelige. Nye barn, nye settinger, skole, forventninger. Det meste opplevdes tungt. Jeg manglet selvtillit. Jeg følte meg feil. Utenfor. Litt på siden av livet. Og det gjorde vondt. Men midt i det vonde oppstod det en tanke: Livet må kunne være bedre enn dette. Det må være mulig å ha det lettere inni seg. Den tanken ble starten på en livslang prosess.  En reise for å finne den jeg egentlig er.  

Jakten på å forstå seg selv 

Som tolvåring begynte jeg å meditere. Jeg leste bøker om mening, om bevissthet, om hvordan vi mennesker fungerer. Jeg begynte å stille spørsmål ved mine egne reaksjoner, mine egne mønstre. Hvorfor føler jeg det jeg føler? Hvorfor reagerer jeg slik jeg gjør? Hva er egentlig meg – og hva har jeg lært å bli? Over tid forstod jeg at mye av det vi opplever som «oss selv», egentlig er formet av omgivelsene våre. Vi tilpasser oss. Vi lærer hva som er trygt. Hva som gir aksept. Hva som gjør at vi passer inn. Men veldig få av oss formes direkte inn i vår autentiske natur. Vi formes inn i tilpasning. Og jo mer vi tilpasser oss, jo lenger kan vi komme bort fra den stien som egentlig er vår. Vi kan rett og slett rote oss bort fra oss selv.

Stresset som skaper støy

I denne prosessen ble jeg spesielt opptatt av stress. Hvordan stress påvirker kroppen. Hvordan det påvirker følelsene våre. Hvordan det påvirker tankene våre. For stress skaper støy. Når nervesystemet er i ubalanse, blir det vanskelig å se klart. Vanskelig å kjenne hvem vi egentlig er. Vi reagerer mer enn vi reflekterer. Vi lever mer i overlevelse enn i tilstedeværelse. Og når det skjer over tid, begynner vi å tro at reaksjonsmønstrene våre er vår identitet. Men de er ikke det. De er tilpasninger. De er et mønster.  Det finnes noe dypere under.

Å finne tilbake til kjernen

Hele min reise har handlet om å gradvis finne tilbake til den jeg egentlig er. Ikke bli noe nytt. Ikke prestere noe mer. Men skrelle bort lagene. Lag av frykt. Lag av usikkerhet. Lag av stress og indre spenning. Og under alt dette finnes det noe stabilt. Noe rolig. Noe ekte. Din autentiske natur. Ditt fingeravtrykk. Det finnes ingen som er som deg. Ingen som har ditt uttrykk, din kombinasjon av erfaringer, følsomhet, styrke og sårbarhet. Når du begynner å stå stødig i det – eie det – skjer det noe. Livet blir lettere. Klarere. Mer meningsfullt. Du ser deg selv bak støyen.

Derfor startet jeg Pustehippi

Pustehippi er et resultat av denne reisen. Ikke fordi jeg har alle svarene. Men, fordi jeg har gått veien selv. Det startet med en usikker liten gutt som ikke følte at han passet inn i verden. I dag ønsker jeg å gi andre den samme muligheten som jeg selv har fått – muligheten til å finne tilbake til sin egen sti. Gjennom pust, stressregulering, bevissthet og indre arbeid hjelper jeg mennesker med å forstå seg selv, regulere stress og spenning, håndtere følelser, avdekke egne mønstre og finne tilbake til sin autentiske natur. Ikke for å bli «perfekt». Men, for å bli mer seg selv. Det har aldri vært noe feil. Du har bare blitt formet slik. Og det betyr at du også kan finne tilbake til deg selv. 

En invitasjon

Dette er ikke en quick fix. Det er en prosess. Men, det er en vakker prosess. Å finne tilbake til sin egen sti, se hvor fantastisk den er og oppdage hvor du egentlig skal gå.

Pustehippi handler ikke om å bli noe annet. Det handler om å komme hjem. Til seg selv.